Tilbake til gamle vaner

Lenge siden nå... 

Jeg har mye å tenke på. Mye som plager meg. Jeg er fremdeles ganske nedbrutt, og i stedet for å klare å reise meg fra støvet faller jeg tilbake. Jeg klarer bare ikke å komme meg opp denne gangen. Og med tårene kom angsten og gamle vaner tilbake. De fleste vet vel at jeg har gjort ting mot meg selv som jeg angrer på. Det er ikke i alvorlig grad, men jeg har tatt opp denne vanen igjen. Ingenting å være stolt over, jeg trenger bare å få ting ut. I skrivende øyeblikk ser jeg virkelig ikke lyset i enden av tunnellen... Alt er bare sort og mørkt og depressivt. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg heller. Jeg har ikke bil mer, så friheten har jeg mistet. Jeg har forstyrret tankegang og får ikke til å handle eller tenke rett. Tror jeg holder på å bli gal. Det kan ikke være normalt å ha det slik jeg har det nå. Å ha de tankene. Å være slik. Jeg eier ikke selvtillit mer. Alt bare forsvant med vinden og for å fylle opp tomrommet etter det, noe som ikke var så stort i utgangspunktet, så gråter jeg. I det siste har det blitt så ille at jeg gråter hver dag. Det er bare en ting jeg vil, men det kommer ikke til å skje, så det sluttet jeg å håpe på for lenge siden.

Ting surrer oppe i hodet mitt. Mørke ting. Mørke tanker. Og tanker som "Enn om..." "Hva hvis..." "Ville det vært annerledesom... ?" Jeg er rett og slett ødelagt. Det er den beste måten jeg kan forklare på... 

- L - 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits