Jeg gidder ikke mer.

Jeg har ikke orket blogge mye i det siste. Mye p grunn av kaoset inne i meg. Jeg vet ikke hvem jeg er, hva jeg vil eller hvor jeg hrer hjemme. Livet mitt er ikke s enkelt, men hei, hvem har det vel ikkeslik? Jeg fler bare at jeg ikke burde si s mye p nett. Jeg er ikke annet enn enda et ubetydelig menneske p jord. Hvilken forskjell kan jeg gjre? Alt handler jo om penger uansett... Hvem kan vel leve lykkelig om man ikke har det bra rundt seg? Og for ha det bra rundt seg, hva trenger man da? Alt skal koste s mye, og hvorfor utdanne oss? Hvilken forskjell gjr det om jeg er tannpleier eller psykolog? ALT, absolutt ALT, handler om penger. Det er ikke rett. Og selv om man har funnet "kjrligheten" s er ikke det nok. Mennesket, det ultimate materielle avhengige vesnet som bare vil ha mer og mer og mer og ... Poof... Hvilken forskjell gjr det om jeg ikke lever i morgen? Ville det hatt noe innvirkning p deg? Tror ikke det... Greit, familie og venner og slikt, men herregud for en egoisme. JEG HAR IKKE NOE SI I DET STORE BILDET! Hva er meningen med livet forresten? Kan noen vre s snill og fortelle meg det?! Jeg finner det ikke, nemlig. Og jeg merker selv at jeg skriker etter oppmerksomhet, for min egen lykke s klart. For jeg er egoist. Mye vil ha mer...

Enn om alt stoppet. For en dag. Hva ville skjedd da? Personlig tror jeg vi ville hatt godt av det. Ingen strm, ingen bil, ingen mat eller vann. Alt bare stoppet. Jeg tror ogs at moder Jord prver fortelle oss at vi har ndd grensen. Kanskje vi skulle innfrt midlertidig fdselsforbud. Ingen barn p fem r eller noe. At vi kunne ta oss av de som vi allerede har. For alle de store greiene som har skjedd i det siste, naturkatastrofene... Vi har bare godt av det. Selvsagt er det trist at s mange dr, og s mye blir delagt, men vi trenger det for holde en balanse p jorden. En balanse som allerede er ute av kontroll. Moder Jord gjr bare sitt for redde seg selv. Det var ikke s dumt egentlig. At jorden holder p g under, P GRUNN AV oss mennesker. Vi delegger oss selv, med egoismen vr. Alt er bare "meg meg meg" og "mer mer mer"....Vi er bare tragiske alle sammen...

Holder forresten p planlegge en Svolvrtur p meg, slik at jeg fr dra p kjrestebesk. For min egen lykke. Hallo, hvem ellers? Men ja... Men jeg fr ikke nok oppmerksomhet... Det virker ikke som om jeg er s viktig lengre... S hper p at et besk kunne hjelpe. Hvis ikke, s er jeg tilbake i den gamle depressive tilstanden min. Men jeg ser for meg en fremdtid med han. Derfor jeg ikke vil gi opp... Ikke riktig enda... Og jeg er liksom den realistiske. Jeg vet at ting ikke varer evig, men jeg har et lite hp... Men tanken p flytte for meg selv, langt vekk... Den er skremmende. Veldig skremmende. Jeg vet jo at jeg vil klare meg, men jeg bare... Er redd liksom.. Jeg har begynt med kjretimer, og s forhpentligvis kan jeg kjre opp i sommer, nr jeg blir 18. Men igjen, penger, penger, penger... Jeg vet bare ikke hvor jeg hrer hjemme liksom... Eller hvor jeg skal gjre av meg... Eller hva som er meningen med livet, og hvorfor JEG m vre s depressiv...

Uff det ble mye tanker n... Fr ta kveld og prve sove litt. Slenger med et random bilde helt uten betydning.


Seee ste valpen :3 Me wantz <3





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits