Jeg gidder ikke mer.

Jeg har ikke orket å blogge mye i det siste. Mye på grunn av kaoset inne i meg. Jeg vet ikke hvem jeg er, hva jeg vil eller hvor jeg hører hjemme. Livet mitt er ikke så enkelt, men hei, hvem har det vel ikke slik? Jeg føler bare at jeg ikke burde si så mye på nett. Jeg er ikke annet enn enda et ubetydelig menneske på jord. Hvilken forskjell kan jeg gjøre? Alt handler jo om penger uansett... Hvem kan vel leve lykkelig om man ikke har det bra rundt seg? Og for å ha det bra rundt seg, hva trenger man da? Alt skal koste så mye, og hvorfor utdanne oss? Hvilken forskjell gjør det om jeg er tannpleier eller psykolog? ALT, absolutt ALT, handler om penger. Det er ikke rett. Og selv om man har funnet "kjærligheten" så er ikke det nok. Mennesket, det ultimate materielle avhengige vesnet som bare vil ha mer og mer og mer og ... Poof... Hvilken forskjell gjør det om jeg ikke lever i morgen? Ville det hatt noe innvirkning på deg? Tror ikke det... Greit, familie og venner og slikt, men herregud for en egoisme. JEG HAR IKKE NOE Å SI I DET STORE BILDET! Hva er meningen med livet forresten? Kan noen være så snill og fortelle meg det?! Jeg finner det ikke, nemlig. Og jeg merker selv at jeg skriker etter oppmerksomhet, for min egen lykke så klart. For jeg er egoist. Mye vil ha mer...

Enn om alt stoppet. For en dag. Hva ville skjedd da? Personlig tror jeg vi ville hatt godt av det. Ingen strøm, ingen bil, ingen mat eller vann. Alt bare stoppet. Jeg tror også at moder Jord prøver å fortelle oss at vi har nådd grensen. Kanskje vi skulle innført midlertidig fødselsforbud. Ingen barn på fem år eller noe. At vi kunne ta oss av de som vi allerede har. For alle de store greiene som har skjedd i det siste, naturkatastrofene... Vi har bare godt av det. Selvsagt er det trist at så mange dør, og så mye blir ødelagt, men vi trenger det for å holde en balanse på jorden. En balanse som allerede er ute av kontroll. Moder Jord gjør bare sitt for å redde seg selv. Det var ikke så dumt egentlig. At jorden holder på å gå under, PÅ GRUNN AV oss mennesker. Vi ødelegger oss selv, med egoismen vår. Alt er bare "meg meg meg" og  "mer mer mer"....Vi er bare tragiske alle sammen...

Holder forresten på å planlegge en Svolværtur på meg, slik at jeg får dra på kjærestebesøk. For min egen lykke. Hallo, hvem ellers? Men ja... Men jeg får ikke nok oppmerksomhet... Det virker ikke som om jeg er så viktig lengre... Så håper på at et besøk kunne hjelpe. Hvis ikke, så er jeg tilbake i den gamle depressive tilstanden min. Men jeg ser for meg en fremdtid med han. Derfor jeg ikke vil gi opp... Ikke riktig enda... Og jeg er liksom den realistiske. Jeg vet at ting ikke varer evig, men jeg har et lite håp... Men tanken på å flytte for meg selv, langt vekk... Den er skremmende. Veldig skremmende. Jeg vet jo at jeg vil klare meg, men jeg bare... Er redd liksom.. Jeg har begynt med kjøretimer, og så forhåpentligvis kan jeg kjøre opp i sommer, når jeg blir 18. Men igjen, penger, penger, penger... Jeg vet bare ikke hvor jeg hører hjemme liksom... Eller hvor jeg skal gjøre av meg... Eller hva som er meningen med livet, og hvorfor JEG må være så depressiv...

Uff det ble mye tanker nå... Får ta kveld og prøve å sove litt. Slenger med et random bilde helt uten betydning.


Seee søte valpen :3 Me wantz <3





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits