Ikke bare en dans på roser...

yeah... Livet skal ikke være lett, og akkurat nå er det ikke det for meg. Ikke nok med at jeg er smålig syk og har fysisk vondt i kroppen, så er det kluss mellom meg og "Mr. Vidunderlig". F*en heller! Jeg blir så frustrert og irritert. Hvor ego går det an å bli?! Jeg skjønner det bare ikke? Holdningen hans... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... For tydeligvis ser han ikke at holdningen hans til enkelte ting sårer meg... Selve hendelsene er kanskje ikke så ille, når det ikke er hans feil, men hvordan han forholder seg til det og hvordan han sier ting.... Hvorfor? Hvorfor er det jeg som blir såret? Hvorfor gjør han det på nytt og på nytt og på nytt? Morsomt å leke med følelsene mine?! Vel, JEG SYNES IKKE DET! Har jeg ikke fått nok dritt fra før av? Har ikke jeg lidd nok? Hva galt har jeg gjort som fortjener å straffes på denne måten? Kanskje jeg bare skal gå å dø og gi opp håpet om å få være lykkelig... Bare én gang....

Litt utblåsing der ja... Kanskje jeg overreagerer, kanskje jeg er egoistisk og blind, kanskje er jeg dum og uviten om alt, MEN JEG HAR IKKE GJORT NOE GALT SOM FORTJENER Å BLI SÅRET SÅNN! Jeg har ikke det.... Og dessuten, skal ikke jeg få ha følelser? Skal ikke jeg få være meg? Jeg nekter å være som resten, jeg føler det jeg føler, og folk burde respektere meg for det! Spesielt han som påstår han elsker meg... Årh! Jeg har lyst å legge meg ned å grine! Men jeg kan ikke... Må være sterk og heller krangle med han. Om det er det som må til for å fikse dette...

"When you?re sad and no one knows it
I?ll send you black roses
When your heart?s dark and frozen
I'll send you black roses" 
Fra "Ten Black Roses" av The Rasmus

Hadde det bare vært så vel...

Vel, har ikke så mye mer å skrive om... Jeg har lyst å gi opp igjen.



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits